Den første snøen har falt over Østlandet, og jeg innser at tiden er inne for å lete frem boblejakka. På èn side er jeg veldig klar for å kle meg opp i varm og myk dun, men på en annen side byr det meg litt i mot. Sterke ord kanskje, men jeg og vinterjakken min har et noe anstrengt forhold.
To gravide-mager har boltret seg inni den i to år på rad, og da jeg nylig tok den på meg ble jeg regelrett kastet tilbake til "den gang da". Jeg fikk den vaggende fornemmelse, skrekken for å skli på isen og den tunge følelsen lusket seg innpå meg.
Ikke at jeg MÅ ha denne deilige lille saken for å føle meg vel i vinter, men gud bedre som det hadde gjort seg på alle mulige måter. (Bortsett fra for lommeboken!)
Parajumpers står aller høyest på ønskelisten. (Julenissen! -hvis du leser dette: Helst svart og i SMALL!)
Michael Kors sin modell er også lekker og absolutt et mer økonomisk fornuftig kjøp. Men det er vel ingen tvil om hvilken jakke som er tøffest! En
Parajumper har man "resten av livet", mens en annen "hvilken om helst" har man bare frem til neste gang. Ikke sant??
Hvis jeg noen gang skal til NY, (hvilket jeg regner med at jeg skal til neste år) vil nok
Parajumpers bli med hjem i kofferten... -Så får vi bare vente å se hva vi tuller oss inn med i år:)